Er det ingen som vet hvor haren hopper?

Det er visst ingen som vet hvor haren hopper, men alle kan se hvor den har hoppet, i alle fall i snøen.
Harespor er nok et av det mest gjenkjennelige dyresporene en kan komme over, med sine to framføtter på rekke etter hverandre og de to bakføttene solid plantet ved siden av hverandre foran.
Rundt hytten vår i Sysendalen har vi ofte besøk av haren, og selv om den er mest aktiv om natten, hender det rett som det er at vi får et glimt av den en tidlig morgen.
De karakteristiske sporene etter den ser vi enda oftere, og i vinterferien stakk de seg bokstavlelig talt ut, siden de stakk opp av snøen.
Haresporene har blitt til harde spor som står igjen oppå snøen der haren har gått og vinden har plystret forbi. Trass i at haren med sine to til fem kilo ikke setter de hardeste fotavtrykkene, er det nok til å komprimere snøen såpass at vinden gir tapt i sitt forsøk på å flytte all snøen mot sørvest.

Ingen vet hvor haren hopper, sies det i ordtaket. Den setningen har jeg hørt mange ganger, men jeg har aldri hørt resten av ordtaket før nå.
«Ingen vet hvor haren hopper, sa mannen, han satte snaren i ovnsdøra», lyder hele ordtaket. Eller for å si det med et annet uttrykk, man skal aldri si aldri.
Haren som besøker oss er ikke en reddhare, og lar oss ofte observere den på relativt nært hold.
Grunnen er vel kanskje at den ikke anser oss tobeinte treginger for en reell trussel, i alle fall utenom jaktsesongen.
Jeg kunne aldri tenke meg å jakte på hare med noe annet enn kamera, og håper du setter pris på disse blinkskuddene.

Comentarios