Som hovedregel er mine bilder ikke manipulert på noe vis, i den forstand at elementer er lagt til eller fjernet. Men å si at et bilde ikke er manipulert er en sannhet med mange modifikasjoner om en har virkeligheten som referanse.
Ethvert foto er bare et utsnitt av virkeligheten, et valg fotografen gjør i det øyeblikket han løfter kameraet og trykker på utløseren. Mitt mål er å komme så nært som mulig det ferdige utsnittet alt i det øyeblikket bildet blir tatt, men små justeringer i utsnitt og rotasjon blir gjort i etterarbeidet.
Mange av mine bilder lager jeg i sorthvitt, i og for seg et element som er fjernet, men basert på de første fotografiske teknikker som var tilgjengelig.
Alle bildene mine er fotografert i RAW-format og bearbeidet i bildeprogrammet Lightroom. Jeg liker selv å bruke ordet fremkalt, siden Lightroom er den digitale motvekten til mørkerommet, og benytter seg av de samme verktøyene, som lysere, mørkere, kontrast, skarphet, etterbelysning og korrigering av høylys og skygge og så videre som en også kan oppnå gjennom tradisjonelt mørkeromsarbeid.
I mange sammenhenger er fotografiet avhengig av sin troverdighet for å bli tatt på alvor. I mitt journalistiske virke er det selvsagt helt uaktuelt å manipulere bilder på noe vis.
Men i fotografiet som kunstnerisk uttrykk blir det derimot etter min mening helt feil å forlange at bilder ikke skal være manipulerte eller at dette må oppgis dersom det er gjort. Et maleri blir vurdert etter det ferdige resultatet kunstneren presenterer, ikke hvilket verktøy han har brukt for å oppnå resultatet.
Det samme mener jeg må gjelde for fotografiet. Som kunstfotograf har jeg heller ingen betenkeligheter med å manipulere virkeligheten i bildene mine, samtidig som jeg mer enn gjerne deler hva som er gjort.
Ideen til dette bildet dukket opp der og da, i det jeg skulle ta et bilde av junior og oppdaget at refleksjonen i vannet var mye mer interessant, og dermed ble dette bildet til etter litt enkel «trylling» i Photoshop.